Kneleddets fremre del mellom kneskålen og lårbenet (patellofemorale ledd) er ett av de mest belastede ledd vi har. Smerter – patellofemoralt smertessyndrom (PFS) – kan oppstå i dette leddet uten spesiell foranledning , men som regel er årsaken overbelastning. I noen tilfeller kan medfødte variasjoner i kneets struktur forårsake slik slitasje.

Forskning har vist at omtrent 50 prosent av uspesifikke knesmerter (smerter med ukjent årsak) skyldes patellofemorale smerter. PFS er vanligst i aldersgruppen 16–25 år og sees ofte i løpsidretter og sykling.

Det vanligste symptomet er diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smerten fremprovoseres av å gå i trapper (spesielt nedover), sette seg på huk, sykle og sitte lenge med bøyd kne. Det er uvanlig at kneet låser seg eller «gir etter», slik det ofte kan være ved andre kneplager og -skader. Kneet kan ofte føles stivt, men fortsatt ha full bevegelighet. Det normalt og ufarlig at kneet lager litt lyder.

En manuellterapeut kan bekrefte diagnosen klinisk. Det vil si at den stilles på bakgrunn av hva slags symptomer man har. Ved PFS vil røntgenbilder og MR ofte se helt normale ut, og de har derfor begrenset nytteverdi for selve diagnostiseringen.

De aller fleste blir bra uten spesiell behandling dersom begrenser aktivitetsnivået. Perioden med begrensninger må vare minst 4 måneder, men den kan strekke seg opp til 2 år. I denne perioden bør du ikke drive med aktiviteter som sannsynligvis har forårsaket plagene. Dette kan være asfaltløping, ballspill, roing, slalåm, konkurransesykling, brystsvømming osv. De fleste vil anbefale oppøving av den lårmuskelen som trekker kneskålen innover mot midtlinjen og litt oppover.

Med riktig behandling vil de aller fleste blir bra etter en periode med begrensede aktiviteter.  Ortoser (støtteskinner) og bruk av teip har vist seg å redusere symptomer, men bare midlertidig. Dette bør derfor kun brukes som en del av en helhetlig behandlingsstrategi. Retur til idrett bør være gradvis og strukturert. Da får den skadde og myke brusken tid på seg til å bli motstandsdyktig igjen. Selv små slitasjeskader kan sannsynligvis blir reparert ved at ny brusk bygges opp. Store slitasjeskader helbredes ikke så effektivt og kan senere gi vedvarende plager. Det er denne tilstanden du skal forsøke å unngå ved de beskrevne begrensningene. I noen tilfeller, særlig hvis du har medfødte anatomiske feilstillinger i kneet, kan operasjon komme på tale.

Kilder
skadefri.no: Patellofemoralt smertesyndrom
nhi.no: Patellofemoralt smertesyndrom (løperkne)