STAMI-stipendiat Rachel Hasting har i sitt doktorgradsarbeid  tatt for seg utbredelse og varighet av sykefravær knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser, arbeidsrelaterte utfall etter retur til arbeid fra sykefravær og arbeidsrelaterte utfall blant gravide. I arbeidet har hun sammen med kolleger brukt fødselskohorten fra STAMI, som er en registerbasert kohort med 626.928 personer født i Norge mellom 1967-1976, til å studere effekten av IA-avtalen på legemeldt sykefravær og andre arbeidsrelaterte utfall.

− Resultatene varierte stort avhengig av utfallet, sykefraværsdiagnose, kjønn og industri. Men, de tyder på at IA-bedrifter kan ha kortere lengde av sykefravær, særlig i gruppen med muskelskjelettrelatert sykefravær, sier Hasting til STAMIs nettside.

Hun er ærlig på at forskjellene mellom gruppene for alle disse resultatene var små og stort sett ikke signifikante.

− Det at resultatene er veldig varierende indikerer at det er vanskelig å studere IA og sykefravær på et overordnet nivå, dersom det er mange faktorer som spiller inn, som her, understreker hun.

Et ganske uventet funn var at ansatte i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet gjennom arbeidsledighet eller økonomisk inaktivitet.

Denne tilstanden var ikke veldig veldefinert, men kan tyde på at IA-arbeid bidrar til å hindre frafall fra jobb.  Det er noe jeg håper å undersøke nærmere fremover, sier Hasting.

Rachel Hasting disputerte for sin doktorgrad 22. januar 2024 på Statens arbeidsmiljøinstitutt med avhandlingen “The Norwegian Agreement on a More Inclusive Working Life (IA Agreement) and its effects on sickness absence and work participation: A registry-based Norwegian cohort study”.

• Mer informasjon om disputas og prøveforelesning
• Les sak på stami.no